Om affiks og nynorsk

Myce rart ein kan komma til å tenca på når ein eigentleg burde skriva innlevering om sterke og svake sider ved den komparative metoden i historisk lingvistikk. Affiks, for eksempel. Eigentleg er eg ein stor tilhengar av affiks. Og xølv om me har ganske mange fine på norsk, føler eg av og til at det hadde vore fint med enda fleire. Saknar litt å kunna gjera noko lite eller koseleg eller nusseleg med å smetta på ein -ito eller ein -ino eller ein -etto eller ein -illo (litt sånn alt etter humør og grad). Og å kunna uttrykka at noko er stygt og fælt med ein -ejo eller ein -accio, eller stoooooort ved å henga på -one eller -ote. Men kanxe det viktigaste er å utnytta betre dei me faktisk har, om det så er nynorsk eller bokmål. Og innanfor prefiks-kategorien finst det uante uutnytta mogelegheiter trur eg. Dessutan er det ingenting som hindrar oss i å kombinera både den eine og den andre (og den tredje, dersom me innfører nokre infiks - trur nemleg icce dei finst på norsk, men det skal eg icce sverga på) typen.
Samtidig er eg veldig fornøgd med norske ordsamanseccingsmogeleg- heiter, som gjer f.eks. februarettermiddagslesesalstrøyttleiksblogging til eit mogeleg, om enn kanxe bittelitt tungt, ord.
Grunnen til at eg i det heile teke kom til å tenca på dette er at eg under ei februarettermiddagslesesalstrøyttleiksinternettsørfingsøkt var innom Elin sine blogg-kommentarar og forelska meg i ordet "befjongelse". Men dette er jo eit nei-nei-ord på nynorsk, pga. dei frykteleg bokmålske affiksa. Så no lurar eg på korleis det ville seiast på nynorsk. Fjonging? Forfjonging? Påfjonging? Oppfjonging? Åtfjonging? Er open for gode forslag. Alltid nyttig å utvida ordforrådet sitt.

Og dersom det er nokon som lurar så testar eg for tida ut i tydinga [ç] og i tydinga [ʃ], for å xå om den norske rettskrivinga blir litt meir logisk slik og om det kan gi ein funkxon til desse stakkars unyttige bokstavane. Litt uvant, så det er mogeleg eg sleivar litt med konsekvensen her og der.

Happy Fastelavn!

Already February, and I still have not sent any Christmas cards or NewYearsEmails or basically anything at all to wish people Happy Holidays and a Wonderful New Year. A bit late now, so this year I thought I'd take the opportunity to wish people Happy Fastelavn instead! Technically, I think Fastelavn has something to do with Lent, but I like our tradition of ignoring the not-so-entertaining aspects of holidays and keeping only the nice parts (and usually also forgetting what the holiday is actually about). People stopped caring about Lent a long time ago, but kept Fastelavnssøndag because it's an excuse to eat fastelavnsbollar, and why get rid of an excuse to eat something that includes bolle, whipped cream and jam? Must admit though, that comparing Fastelavn to Carnival, I'm a bit sad that I live in a traditionally protestant country ...

This year, for the first time since primary school, Haldis and I actually also made a fastelavnsris (photo). We have not, however, followed the pagan tradition of hitting stuff and people with it to make them more fertile. As much fun as that sounds, such treatment would probably ruin it, and we are very proud of our creation (the people who work at the Cultural History Museum where we made it were very impressed by our artistic skills - this might however have something to do with the fact that we were the only people there who were more than ten years old...).

I think this probably means we now have to throw out the Christmas tree...

PS: Have discovered today that Fastelavn in Icelandish is Bolludagur. Felt this information needed to be shared...